Premier league table

Ballbanen - Fotballnyheter der fotballen aldri står stille har laget den komplette guiden til deg som vil følge hver eneste bevegelse i Premier League-table. Enten du bare vil sjekke hvem som topper ligaen akkurat nå, eller du vil dykke dypt ned i formkurver, hjemme- og bortestatistikk, tiebreak-regler og historiske rekorder - du har kommet til rett sted.

På denne siden finner du:

• En live oppdatert tabell med alle nøkkelkolonner - fra P, V, U og T til målforskjell og poeng.
• Tydelige farge- og ikonmarkeringer for Champions League-plasser, Europa-billetter og nedrykksstreken.
• Forklaringer på hvorfor lagene står der de gjør - inkludert poengsystem, tiebreakers og eventuelle poengtrekk.
• Formtabell, hjemme/borte-tall, «kamper til gode» og andre verktøy som hjelper deg å lese tabellen riktig.
• Bakgrunnsartikler om hva som står på spill, historiske øyeblikk, nøkkeltall og hvordan kampprogram og skader kan snu alt på hodet.

Scroll videre, så guider vi deg gjennom alt du trenger å vite om Premier League-tabellen - fra nåtidens drama til historiens største rekorder.

Premier league table: Aktuell stilling

På denne siden finner du alltid den ferskeste Premier league table med alt du trenger for å holde pulsen på verdens mest populære liga: fra antall kamper spilt til siste fem kampers formkurve, fra detaljerte hjemme- og borte­statistikker til tydelige markeringer av hvilke plasser som gir Champions League, Europa League og Europa Conference League - samt hvor den beryktede nedrykksstreken skiller lagene som får bli fra dem som må ta turen ned. Du kan enkelt sammenligne målforskjell, seire, uavgjorte, tap, mål for og mål mot, og legge merke til lag som enten har kamper til gode eller poengtrekk som forklaring på en uventet posisjon.

Tabellen er bygd opp slik at de viktigste kolonnene - kamper (P), seire (V), uavgjorte (U), tap (T), mål for (MF), mål mot (MM), målforskjell (MForskj) og poeng (P) - står sammen med et minidiagram som viser formkurven de siste fem oppgjørene. Grønne felt indikerer som regel Champions League-sone, lysere blå nyanser markerer øvrige europacup-plasser, mens en rød bakgrunn signaliserer nedrykksposisjon. Et lite «*» kan bety at laget har én eller flere kamper til gode, og et «−» foran poengsummen indikerer poengtrekk.

Husk at hjemmetabellen og bortetabellen ofte forteller en helt egen historie: enkelte lag er bunnsolide på eget gress, men skjelver på fremmed jord, og motsatt. Å følge med på begge deler gir et bedre bilde av underliggende styrker og svakheter enn totalsummer alene. Ser du at et lag har flere hengekamper, kan poeng per kamp (PPK) være et nyttig supplement for å vurdere reell styrke før kampprogrammet jevner seg ut.

Vi oppdaterer Premier league table fortløpende gjennom sesongen, slik at du alltid har den mest nøyaktige statusen tilgjengelig. Endringer kan komme tett: et hektisk juleprogram, uforutsette omberamminger eller disiplinærsaker utenfor banen kan vippe balansen på kort varsel. Legg derfor gjerne veien hit jevnlig for å få et korrekt, helhetlig og oppdatert bilde av ligaen før du diskuterer med venner, legger inn fantasy-bytter eller bare vil følge favorittklubbens vei opp - eller ned - på tabellen.

Slik fungerer Premier league table: regler, poeng og tiebreakers

Grunnmuren i enhver Premier league table er det enkle poengsystemet: tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap. Når alle lag har spilt sine 38 kamper, summeres poengene, og laget med flest topper Premier League-tabellen. Skulle to eller flere stå likt, trer de første tiebreakerne i kraft. Først sammenlignes målforskjell (scorede minus innslupne mål). Er differansen identisk, ser man på flest scorede mål totalt. Bare hvis lag fortsatt ikke kan skilles og plasseringen betyr tittel, europakvalifisering eller nedrykk, bestemmer reglementet at en ekstra playoff på nøytral bane må til. Slik unngår ligaen både myntkast og kompliserte koeffisient-regnestykker.

Selv om en Premier League-sesong er et maraton, gir øyeblikksbildet på en Premier league table ofte rom for feiltolkning. Et lag med to «kamper til gode» kan virke trygt plassert midt på tabellen, men ligger i realiteten bak dersom man regner poeng per kamp (PPK). Denne enkle kvotienten - totalpoeng delt på antall spilte kamper - flater ut forskjeller i kampantall og er derfor et mer rettferdig kompass underveis i sesongen. Mange analytikere følger både live-tabellen og en justert PPK-oversikt for å se hvem som faktisk presterer best.

Poengtrekk kan på sin side snu hele bildet over natten. Dersom en klubb bryter økonomiske regler, bruker en ikke-berettiget spiller eller går inn i administrasjon, kan Premier League ilegge direkte fradrag i poeng. Hendelsen reflekteres øyeblikkelig i Premier League-tabellen, og ingen kamper spilles om igjen. Klubber har riktignok rett til å anke, og i påvente av en endelig avgjørelse kan tabellen midlertidig merkes med en stjerne eller fotnote. Dette gir både supportere og journalister grunn til å lese stillingen med forbehold: tre minuspoeng som omgjøres i mars, kan sende et lag fra bunnstrid til trygg plass midt i nedrykkskampen.

Det er derfor lurt å følge med på flere datakilder enn bare den tradisjonelle Premier league table. Målforskjell gir et raskt bilde av hvor balansert et lag er mellom angrep og forsvar, mens antall scorede mål sier noe om offensiv slagkraft - begge viktige parametere fordi de utgjør tiebreakerne. Skulle tabelltoppen ende med identisk målforskjell og målscore, kan hvert eneste dødballmål fra oktober gjenoppstå som gull verdt i mai.

Et annet nøkkelmoment er kampflytting. Værutfordringer, cupforpliktelser eller internasjonale turneringer fører ofte til at enkelte rondjer skyves på kalenderen. Dermed oppstår «dobbeltuker», der et lag kan hoppe flere plasser med to seirer på fire dager. For en uinnvidd kan svingningene virke kaotiske, men husk at tabellen alltid stabiliserer seg når alle står på 38 kamper. Inntil da er det essensielt å skille mellom faktisk poengsum og potensialet som ligger i de utsatte oppgjørene.

Sammenlagt gjør disse mekanismene at Premier League-tabellen forteller en historie som stadig endres. Den belønner stabilitet over tid, men den straffer også regelbrudd kontant, og den gir rom for dramatikk helt frem til siste spark på ballen. Kunnskap om poengsystem, tiebreakers, PPK-tall og poengtrekk gir deg derfor et klarere bilde av hvorfor en Premier league table ser ut akkurat slik den gjør - og om rekkefølgen kommer til å holde helt inn.

Formtabell, hjemme/borte og kamper til gode: Les tabellen riktig

Når du blar gjennom en oppdatert Premier league table midt i sesongen, gir tallkolonnene bare ett øyeblikksbilde. For å forstå hvor lagene egentlig er på vei, trenger du mer enn rå poeng. Nettopp derfor er formtabellen et uunnværlig supplement. Den viser resultatene fra de siste fem til ti kampene, og speiler dermed et lags ferskeste prestasjonsnivå. Ser du at et lag ligger nede på ellevteplass samlet, men topper formtabellen, kan det være et tidlig varsel om en kommende klatring.

Formkurven forklarer hvorfor et lag med svak sesongstart plutselig truer topp fire, eller hvorfor en tittelutfordrer begynner å blø poeng. Et ferskt eksempel er hvordan Newcastle i fjor gikk fra grå mellomplass til europeisk jakt etter en imponerende serie seint på vinteren. Slike svingninger kan skape store kontraster mellom formtabellen og Premier League-tabellen, men de to bør leses side om side: totalen forteller hva laget allerede har oppnådd, formen viser hvilken retning pila peker.

Et annet lagdelt blikk får du ved å skille hjemme- og bortestatistikk. Manchester City kan se uovervinnelige ut på Etihad, men samtidig virke overraskende sårbare på reisefot. Når du ser dette satt opp mot Premier league table, blir det lettere å forutsi hvor poengene sannsynligvis hentes eller mistes i de neste rundene. Hjemmebanedominans kan dessuten gi falsk trygghet før en periode med mange bortekamper - og motsatt.

Så til begrepet «kamper til gode». I toppen av en tradisjonell Premier League-tabellen kan to «spilte kamper færre» se forlokkende ut, men de er ikke mer enn potensielle poeng. Formen, skadelisten og motstanderen i de utsatte oppgjørene avgjør om fordelen faktisk realiseres. Husk hvordan Liverpool for noen sesonger siden hadde en hengekamp mot et nedrykkslag midt i et heseblesende program. Mange la inn tre antatte poeng i kalkulatoren, men et skaderammet mannskap måtte nøye seg med uavgjort - og glapp tittelkampen med ett fattig poeng til slutt.

Terminlistetetthet kan raskt endre forutsetningene. Et lag som spiller Europa-kamper torsdagskvelder får ofte langt mindre restitusjon enn konkurransen på lørdag. Kombinerer du fixture congestion med skader eller suspensjoner, kan det forklare en bratt formdupp lenge før den vises i Premier league table. Det samme gjelder managerbytter: et sparket trenerteam gir ofte en kortsiktig oppsving, det såkalte «new-manager bounce», som formtabellen fanger opp før totalen gjør det.

Tidlig i sesongen må alle disse hjelpemidlene tolkes med varsomhet. Når bare fem runder er spilt, vil både formtall og hjemme/borte-balanse bygge på et bittelite datagrunnlag. Først etter ti-tolv kamper begynner mønstrene å stabilisere seg, og den samlede Premier league table blir et sikrere barometer. Frem til da er kontekst, kampbelastning og underliggende prestasjoner helt avgjørende for å forstå hvorfor tabellen ser ut som den gjør - og hvilken vei den sannsynligvis vil bevege seg.

Hva står på spill? Tittel, Europa-plasser og nedrykk i Premier league table

Når du ser på Premier league table i april eller mai, er spørsmålet alle stiller seg: Hva betyr egentlig de ulike plassene? Her er en oversikt som gjør det klart hvorfor hvert eneste poeng teller - fra gullkampen i toppen til den nervepirrende nedrykksstriden nederst.

1. Kampen om champions league

• Topp 4 i Premier League-tabellen gir normalt direkte plass i det påfølgende årets Champions League-gruppespill.
• I enkelte sesonger kan også 5. plass gi Champions League dersom engelske lag har levert sterkt nok i Europa til å åpne en ekstra koeffisient-plass.
• Skulle en engelsk klubb vinne Champions League eller Europa League uten å havne topp fire, kan det skape justeringer - men maksimum fem engelske lag får delta.

2. Europa league og europa conference league

• Plasser som 5.-6. (eventuelt 6.-7.) i Premier league table leder vanligvis til Europa League.
• Den laveste av disse Europa-plassene flyttes til Conference League hvis FA-cupvinneren eller Ligacupvinneren allerede er kvalifisert til Champions League eller Europa League via ligaen.
• Et cupgull kan altså «låse opp» en ekstra internasjonal billett for laget rett bak på ligalisten.

3. Cupvinnernes dominoeffekt

FA-cupen og Carabao Cup fungerer som bakdør til Europa. Vinner et lag som allerede er topp fire, skyves cupbasert Europaplass ett hakk ned på Premier League-tabellen. Derfor kan en sjette- eller sjuende­plass noen år være nok til å sikre seg Europa-spill, mens den samme plasseringen andre ganger betyr en sommer uten kontinental fotball.

4. Den røde nedrykksstreken

• Plass 18-20 i Premier League-tabellen sender lagene rett ned til Championship.
• Historiske data viser at rundt 36-40 poeng ofte har vært nødvendig for å unngå nedrykk, men unntak finnes - i 2022/23 holdt 34 poeng, mens hele 43 poeng var nødvendig i 2002/03.
• Kort forklaring på hvorfor: noen sesonger er bunnlagene jevne og tar poeng fra hverandre; andre år er én klubb allerede «akterutseilt», slik at overlevelsesgrensen presses ned.

5. Typiske poenggrenser i toppen

6. Marginaler og variasjoner

Siden Premier league table viser en levende konkurranse, kan eksterne faktorer forrykke disse tallene:

1. Tett kampprogram med europacup og nasjonale cuper kan stjele fokus fra ligaen.
2. Skader og suspensjoner rammer ofte bredde og stabilitet i små klubber hardere.
3. Managerbytte kan gi umiddelbar effekt - eller forverre situasjonen.

Husk også at en sluttspurts formkurve kan overstyre helårstall. Et lag som ligger på 17. plass i april kan likevel virke tryggere enn et lag på 15. plass dersom trendpilen peker oppover.

Derfor bør alle som følger Premier league table kombinere den rå stillingen med innsikt om poenggrenser, cup-scenarier og historiske mønstre. Først da ser du virkelig hva som står på spill - og hvorfor hvert mål, hvert bytte og hver VAR-avgjørelse kan endre en hel sesongs skjebne.

Premier league table gjennom tidene: rekorder, trender og historiske øyeblikk

Når vi stirrer intenst på Premier league table i dag, er det lett å glemme hvor dramatisk og variert historien bak tallene faktisk er. Tabellen har gjennom tre tiår fortalt historier om rekordras, tittelthrillere og bunnstrider som fortsatt gir supportere frysninger. Nedenfor finner du noen av de mest spektakulære øyeblikkene som definerer Premier League-tabellen gjennom tidene - og som hjelper oss å sette årets stilling i perspektiv.

Rekorder som fortsatt står

• Høyeste poengsum: Manchester City krasjet 100-poengsbarrieren i 2017/18. Rekorden ble krydret med Premier League-tabellens beste målforskjell noensinne, +79.
• Flest scorede mål: Samme City-lag banket inn 106 nettkjenninger, mens Liverpool i 2019/20 ble første lag til å nå 90+ poeng tre sesonger på rad.
• Ubeseiret sesong: Arsenal gikk 26-12-0 i 2003/04. Selv uten 100 poeng står “Invincibles” som et ikon i enhver sammenligning av premier league table fra ulike årganger.

Gigantene og den jevne jakten

Manchester United topper statistikken med 13 ligatitler siden 1992. Likevel har dominansen skiftet i takt med taktiske trender, pengebruk og managerbytter. Fra Fergusons United på 90-tallet, via Chelseas Abramovitsj-snudde gullalder på 2000-tallet, til dagens City-dominans, viser Premier League-tabellen en dynamikk der kun de mest tilpasningsdyktige overlever i toppen.

Den mest dramatiske innspurten

Sesongen 2011/12 er umulig å glemme: City og United sto likt på 89 poeng før siste runde. To minutter på overtid reddet Agüero 3-2 mot QPR, slik at Premier league table ble avgjort på målforskjell - den eneste gangen tittelen har glidd over fra rød til lyseblå side på grunn av rule number two i tiebreak-listen.

Overraskelsen som sprengte big six-myten

Leicester Citys triumf i 2015/16 endret forventningene til hva som er mulig på Premier League-tabellen. Med 5000-i-odds utfordret de både økonomisk tyngde og xG-modeller, et resultat som fortsatt brukes som referanse for underdog-suksess når vi analyserer dagens tabell.

Nedrykksrekorder - Og hvor lavt det kan gå

Mens toppen pusher grensene for poengrekorder, har bunnen vist skrekkeksempler: Derby County sanket bare 11 poeng i 2007/08, mens Sunderland tronet på «bunnen av bunnen» to ganger med henholdsvis 15 (2005/06) og 19 (2002/03). Slike sesonger minner oss om hvor brutal Premier League-tabellen kan være når marginene går imot.

Tidslinje over ikoniske sesonger

• 1994/95: Blackburn vant tittelen, mens en ung Alan Shearer toppet scoringslisten - et av de sjeldne årene Big Six ikke dominerte Premier league table.
• 1998/99: Manchester United tok «The Treble»; tabellen viste et lag som hentet inn 13 poeng på Arsenal etter mars.
• 2003/04: Arsenals ubeseirede marsj satte ny standard for hvordan en komplett sesong kan se ut på Premier League-tabellen.
• 2007/08: Tittelkamp mellom United og Chelsea avgjort med to poeng, mens Derby satte bunnrekord.
• 2011/12: Agüero-målet som ga City gull på målforskjell - et lærebokeksempel på hvorfor hver scoring påvirker Premier league table.
• 2015/16: Leicester vant, Tottenham jaget, og hele toppfire-bildet fikk en makeover.
• 2017/18: Pep Guardiolas 100-poengsmaskin redefinerte angrepsfotball og hevet kravene til å vinne Premier League-tabellen.
• 2019/20: Liverpool sikret sitt første PL-gull med rekordtidlig seriemesterskap - til tross for Covid-pause midt i sesongen.

Trender du bør ha i bakhodet når du ser på årets tall

1. Big Six vs. resten: Kapital og Champions League-inntekter gjør at seks klubber ofte okkuperer øvre halvdel av Premier league table, men Newcastle og Aston Villa viser at nye eiere og smart rekruttering kan bryte mønsteret.
2. Poenggrensen for overlevelse synker: Gjennomsnittet de siste ti årene er 35,9 poeng, ned fra 38,4 i første PL-tiår. Marginene i bunnen er blitt mindre, noe som skaper større volatilitet i Premier League-tabellen mot slutten av sesongen.
3. Målforskjell øker i betydning: Siden 2010 har topp to havnet på lik poengsum tre ganger, og i samtlige tilfeller skilte målforskjellen klubbene. Effektivitet foran og bak mål er med andre ord ikke bare kosmetikk i Premier league table.

Alt dette viser hvorfor rå tabellplassering aldri forteller hele historien. Når du neste gang blar nedover Premier League-tabellen, husk at dagens tall alltid skrives på skuldrene av 30 års rekorder, sjokk og snuoperasjoner. Å forstå historien bak tallene er første steg til å tolke hva som egentlig skjer akkurat nå - og hva som kan komme til å skje før sesongen er over.

Kampprogram og sesongflyt: Hvordan termin, skader og cupspill påvirker tabellen

Du ser kanskje bare tall og plasseringer når du åpner Premier league table, men under overflaten skjuler det seg en kamp mot kalenderen som er like avgjørende som dueller på gresset. Terminlisten, skader, cuprunder og til og med været kan skyve lag opp eller ned før du rekker å oppdatere nettleseren.

Årets mest kritiske perioder

• Jule- og nyttårsprogrammet: Mellom midten av desember og andre uke i januar kan et lag spille fem-seks seriekamper pluss cup. Smale tropper svekkes, mens bredde­lag kan samle poeng som gir utslag i Premier League-tabellen helt til mai.
• Europeisk knipetang: I ukene der gruppespill og sluttspill i Champions League og Europa League går parallelt, presses kampene tett. Her ser vi ofte rotasjon, som igjen fører til uventede poengtap og små justeringer i tabellen i Premier League.
• Internasjonale mesterskap: Afrikamesterskapet eller Asiamesterskapet stjeler nøkkelspillere midt i sesongen. Lag som mister tre-fire førstelagsspillere kan falle flere plasser på Premier League table i løpet av et par uker.

Vær, omberamminger og «kamper til gode»

Britisk vintervær gir tidvis utsatte kamper, mens dødsfall i kongefamilien, togstreiker eller sikkerhets­hensyn også kan flytte datoer. Resultatet er dobbeltkamper - to serierunder i samme uke - som skaper kamper til gode. Et lag kan da stå fire poeng bak trygg plass, men med to ekstra oppgjør senere. Ser du bare på PL-tabellen uten å legge til de potensielle seks poengene, misforstår du situasjonen.

Styrken på det gjenstående programmet

Analytics-miljøet bruker ofte Strength of Schedule (SoS) til å estimere hvor tøft et lags gjenstående kalender er. Et høyt SoS-tall betyr at posisjonen i Premier league table kan være illusorisk sterk - poengsnittet er forventet å falle.

Rotasjon, skader og slitasje

1. Rotasjon: Manageren hviler nøkkelspillere foran en cupfinale, taper mot bunnlag og det skaper bevegelse i Premier League table.
2. Skadelister: En hamstringskade på toppscoreren i mars kan bety ti målløse omganger og røde piler på Premier League-tabellen.
3. Reiselengde: Lag som må fly til Aserbajdsjan på torsdag, spiller ofte på halv maskin søndag.

Alt dette gjør at stillingen du ser lørdag kveld, kan se helt annerledes ut når den neste runden er fullført. Å følge Premier league table uten å ta hensyn til termin, skader og cupspill er som å lese bare halve historien. Kombiner derfor rå tall med kontekst, så tolker du ligabildet både smartere og tidligere enn motstanderen i fantasy-ligaen - og kanskje til og med raskere enn bookmakerne rekker å justere oddsen.

Nøkkeltall og analyser du bør følge ved siden av Premier league table

Bak hver rad i Premier league table skjuler det seg et vell av tall som forklarer hvorfor rekkefølgen ser ut som den gjør - og om den vil stå seg fremover. Når du graver litt dypere enn poeng og plassering, får du et langt mer nyansert bilde av styrkeforholdet mellom klubbene.

Målforskjell er fortsatt det første tiebreaker-kriteriet, men allerede her kan du se tegn til over- eller underprestasjon. Et lag som klatrer høyt med marginal positiv målforskjell kan være mer sårbart enn et lag med flere poeng færre, men betydelig pluss i balansen mellom «mål for» og «mål mot». Neste skritt er forventede mål (xG) og forventet målforskjell (xGD). Disse modellene beregner kvaliteten på hver avslutning i stedet for å telle de som faktisk gikk i nettet. Når xGD over tid avviker kraftig fra den faktiske målforskjellen, kan du ane at plasseringen i Premier League-tabellen står på et skjørt fundament av hell eller effektivitet som er vanskelig å opprettholde.

Enda mer presis blir analysen når du ser på non-penalty xG. Straffer er høyverdige situasjoner som ofte tipper tallene, men de gjenspeiler ikke alltid hvor bra et lag skaper sjanser i åpent spill. Kutter du dem bort, får du et rent bilde av angrepskraften. Det samme gjelder å splitte scoringene i kontrings- og dødballmål. Lag som er ekstremt dødballsterke kan opprettholde en viss effekt, men historisk flater bidraget gjerne ut. Ser du at en klubb overpresterer i disse fasene, mens de underligger i open-play xG, er det mulig de faller på Premier league table når flyt og leveranse fra cornere avtar.

På den defensive siden er skuddkvalitet mot og antall blokkerte forsøk viktige indikatorer. Kombinerer du dette med tall for pressinghøyde, gjenvinninger på siste tredjedel og antall ballbrudd per 90 minutter, får du et klart bilde av om laget faktisk kontrollerer kamper eller bare rir på marginer. Aggressive gjenvinningstall korrelerer ofte med stabilt antall sjanser skapt - og indikerer derfor bærekraft.

Et kanskje undervurdert nøkkeltall er poeng per kamp (PPK). Ved å dele den totale poengfangsten på antall spilte kamper justerer du automatisk for «kamper til gode». Dermed kan du sammenligne to klubber som har forskjellig antall oppgjør under beltet og få et mer rettferdig bilde enn den visuelle rekkefølgen alene gir i Premier League-tabellen.

For å kikke i krystallkulen kan du bruke Pythagoras-estimatet, som modellerer sannsynlig poengsum ut fra scorede og innslupne mål. Kombinerer du denne projeksjonen med en trendlinje over de fem siste rundene - den såkalte formtabellen - ser du både langsiktig forventning og kortsiktig moment. Legg så til strength of schedule, altså hvor tøft det gjenstående programmet er: Møter laget flere topplag borte i de kommende ukene, eller har de hjemmeoppgjør mot direkte nedrykksrivaler? Slike nyanser kan forskyve posisjonene på Premier league table allerede før neste landslagspause.

Hvordan bruker du så alt dette i praksis? Begynn med å finne differanser mellom den faktiske plasseringen og hvor laget burde ligge basert på xGD eller Pythagoras. Er differansen stor, indikerer det både positivt og negativt betingset regresjon til gjennomsnittet. Knytt deretter observasjonene til skade- og suspensjonslisten: et lag som allerede underpresterer i tallene og samtidig mister sin viktigste stopper, står i fare for å stupe på ligaoversikten. Til slutt, hold øye med PPK mens kamper til gode spilles inn - en økning eller reduksjon på 0,10 poeng per kamp kan, over en hel sesong, bety fire-fem plasser i Premier league table.

Summen av disse nøkkeltallene gjør deg i stand til å lese mer mellom linjene enn stillingen som ruller over TV-grafikken hver helg. Når du kobler verktøy som xG, PPK og trendlinjer med den klassiske oversikten, får du en helhetlig vurdering av både nåtid og fremtid - og du kan forutsi bevegelsene på Premier League-tabellen før de skjer.